Husdyr har beita i utmarka og vinterfôr til husdyra er blitt høstet fra slåttevoller i utmark. Trevirke har vært hogd til brensel, materialer og redskaper, torv ble tatt ut til brensel og byggverk, og man har høstet urter og bær til husholdningen.

Lyngsalpan er fortsatt et viktig beiteområde for småfe i alle fire kommunene. Det drives sauehold rundt hele halvøya med ca. 15.000 dyr sluppet på beite. 

Sau på fjellbeite. Foto: Oddrun Skjemstad

På tur ned mot Lyngsdalen. Foto: Tine Marie Hagelin

Skog og landskap har utført en vegetasjons- og beitekartlegging i store deler av beiteområdene i Lyngen kommune. Kartleggingen konkluderer med at Lyngsalpan er et av de mest verdifulle beiteområdene i Norge. Området har en samlet beitekvalitet som er vurdert til svært godt – godt beite.

Sauene beiter i lavlandet når de slippes ut i mai. Fra juni og frem til sauene blir sanket, beiter dyrene i hele området fra strandkanten og helt opp på høyfjellet. Det er derfor stor sannsynlighet for å treffe på sauer når du besøker Lyngsalpan sommerstid. Det er derfor svært viktig at du holder hunden din i bånd, og at du stenger grinder etter deg.

Lyngshest

Lyngshesten, også kalt Nordlandshest, er en av de tre nasjonale norske raser med meget gammel opprinnelse. I størrelse er det den minste av rasene, som ellers omfatter dølahest og fjording. Hesten har røtter fra de gamle nordnorske hestene som holdt til rundt Lyngenfjorden, og har derfor fått navnet Lyngshest.

Man vet lite om Lyngshestens opprinnelse, men det er ganske klart at rasen kommer fra øst, gjennom Russland, og kanskje helt fra Asia. Myter sier at det var en gren av denne hesterasen Gjengis-Khan og hans menn benyttet på 12-1300-tallet.

Med sine rundt 130 centimeter blir Lyngshesten regnet som en hest i ponniklassen. Dette gjør også at hesten lenge ble sett på som en mindreverdig hesterase. Det var nettopp størrelsen, styrken, og ikke minst det gode lynnet til hesten som gjorde at den passet så godt inn på de små brukene rundt Lyngenfjorden. Hesten ble brukt til arbeid på gården, og også til skyss og ridning. Den er godt egnet til turridning og kløving da den er stø på foten og fornuftig i vanskelig terreng. Størrelsen gjør at hesten er lett å håndtere, samtidig som den utfører det samme arbeidet som en stor hest. Hestens gode kvalitet gjorde at føllene ofte ble brukt som byttemiddel på Skibotnmarkedet. 

 

Lyngshest i sitt rette element Foto: Ellen Helsing