Om Lyngsalpan
Lyngsalpan landskapsvernområde, eller Ittugáissáid suodjemeahcci som er det nordsamiske navnet, ligger på Lyngenhalvøya i Nord Troms. Lyngenhalvøya ligger mellom de to fjordene Lyngenfjorden og Ullsfjorden. Lyngsalpan er det mektigste fjellpartiet i Nord Norge med høye fjell, spisse tinder og dype daler. Troms og Finnmarks høyeste fjell befinner seg i området, Jiehkkevárri på 1834 meter over havet. Området har vært en attraksjon for turister siden slutten av 1800-tallet.
Om landskapsvernområdet
Lyngsalpan danner en nesten 80 km lang fjellkjede på den smale halvøya mellom Ullsfjorden og Sørfjorden i vest, og Lyngenfjorden og Storfjorden i øst. Halvøya er aldri mer enn 15 km bred. Landskapsvernområdet er et kjent landskapselement der omtrent 50 topper i fjellkjeden rager mer enn 1300 meter over havet. Høyden på fjellene fungerer som en effektiv sperre og fanger opp fuktighet fra skyene. Dette gjør at det er om lag 140 isbreer med et samlet areal på nærmere 100 km² i landskapsvernområdet.
Forneselva. Foto: Frode Abrahamsen
Sommer i Dalbotn Lyngsdalen. Foto: Oddrun Skjemstad.
Lyngsalpan er imidlertid ikke bare høye fjell og steinete utilgjengelige skar. Både på vestsiden og på østsiden av fjellkjeden er det flotte tilgjengelige daler som leder inn mellom fjellene, inn til isbreene, moreneryggene og de mange flotte brevannene.
Området har relativt få tekniske inngrep, og er lite tilrettelagt, med kun noen få merkede stier. De fleste stiene er imidlertid ikke merket, og mange av stiene er laget av beitedyr. I noen av dalene er det bygdelagshytter som er åpen, og du kan gå inn å spise matpakka di, eller leie den for overnatting. Hovedregelen er likevel at du har med eget overnattingsutstyr.
Film om Lyngsalpan (Åpnes i ny fane)
Hvorfor landskapsvernområde?
Landskapsvernområdet ble vernet i 2004 og dekker et areal på 961,2 km². Formålet med vernet er å;
- ta vare på et av Norges mest karakteristiske fjellområder som inkluderer isbreer, morener, daler og geologiske forekomster med det biologiske mangfoldet, de kulturminner og den kulturpåvirkning som preger landskapet
- ha anledning til naturopplevelse gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging.
- ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor landskapsvernområdet er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift.
Forklefossen. Foto Oddrun Skjemstad.
Informasjonstavle Sørlensangsbotn. Foto Oddrun Skjemstad.
Hva er lov?
Vanlig friluftsliv, jakt og fiske kan utøves akkurat som utenfor landskapsvernområdet. I landskapsvernområdet har du lov til å plukke bær og matsopp. Du kan også ta bålved og lage pølsepinner. Det er fint om du lar gamle, døde/døende trær få stå urørt. Disse er viktige for insekter og fugler.
Landskapsvernområdet er vernet mot støy. Det betyr blant annet at bruk av droner og modellfly ikke er lov.
Søppel legger vi ikke igjen i naturen – heller ikke i landskapsvernområdet
Offisiell åpning av landskapsvernområdet
Landskapsvernområdet ble offisielt åpnet 17. juni 2004 av HKH Kronprins Haakon og daværende miljøvernminister, Børge Brende. Det var et flott arrangement med mat, taler og underholdning i Sørlenangsbotn. I etterkant av arrangementet fikk Kronprinsen og minsteren en tur opp på Forholtaksla ovenfor Jægervatnet.
HKH Kronprins Haakon og miljøvernminister Børge Brende på befaring i Lyngsalpan etter åpningsseremonien 17. juni 2004.
